Innlegg
Etter en god natt søvn og en lang frokost på hotellet i Beograd startet vi den siste etappen på vei mot Israel. Vi hadde ikke kjørt lenge før vi fikk selskap av to tyske speidere på tur. De fikk sitte på gjennom det flotte fjellandskapet i Serbia og frem til Sofia i Bulgaria.
Vi fortsatte så videre mot Istanbul, og nådde grensen til Tyrkia ut på kvelden. På grensen som var under ombygging var det kaotiske tilstander, men etter en del frem og tilbake, pluss et ufrivillig møte mellom Hummeren og et gjerde var vi i Tyrkia. Vi nådde Istanbul rundt midtnatt og tok en kort kaffepause hjemme hos familien Ozyurek.
Der var det samlet flere venner fra Norge.
Etter en hyggelig pause reiste vi videre over fjellene mot Ankara. Eirik og Einar la seg til for å sove mens vi andre byttet på å kjøre. Tidlig på morgenkvisten fikk de som var våkne oppleve en fantastisk soloppgang over Ankara. Noen timer senere stoppet vi i syd Tyrkia og spiste frokost, pusset tennene og tok en kort morgen trim.
Et lite stykke før Syria stoppet vi på en flott fjellovergang. Her nøt vi utsikten i solskinnet og gjemte vekk alt som kunne tilsi at vi skulle til Israel.
Alt fra sikringsboks, setebunn og andre gjemmesteder ble brukt.
Grensen mot Syria
En kilometer før grensen ble vi stoppet av politiet. Vi hadde kjørt for fort og fikk en fartsbot på 750 kr som vi måtte betale på grensen for vi fikk stemple ut av Tyrkia.
Vi fortsatte så et lite stykke i ingenmannsland for vi nådde den Syriske grensestasjonen. Porten var stengt og vakten som hadde ansvar for og åpne og lukke gjorde seg veldig kostbar men kom raskt på gli etter og ha fått noen dollar i neven. Vi kjørte så videre inn på grensestasjonen. På passkontroll kontoret fikk vi så beskjed om at det nyttet ikke og møte opp her uten visum på forhånd. Vi ble bedt om å kjøre 1100 km tilbake til Istanbul for og søke om visum. Dette var for oss helt uaktuelt, så vi ga klar beskjed om at vi hadde krav om visum ved grensen da Syria ikke har ambassade i Norge. Etter så og ha overbevist ham om at vi verken var journalister, politi, politikere o. l fikk vi ordnet visum på grensen. Etter ytterlige to timer med skyttetrafikk mellom diverse kontorer fikk vi endelig ordnet med grenseforsikring, tollpapirer på bil og GPS samt stempel i passene.
En kilometer før grensen ble vi stoppet av politiet. Vi hadde kjørt for fort og fikk en fartsbot på 750 kr som vi måtte betale på grensen for vi fikk stemple ut av Tyrkia.
Vi fortsatte så et lite stykke i ingenmannsland for vi nådde den Syriske grensestasjonen. Porten var stengt og vakten som hadde ansvar for og åpne og lukke gjorde seg veldig kostbar men kom raskt på gli etter og ha fått noen dollar i neven. Vi kjørte så videre inn på grensestasjonen. På passkontroll kontoret fikk vi så beskjed om at det nyttet ikke og møte opp her uten visum på forhånd. Vi ble bedt om å kjøre 1100 km tilbake til Istanbul for og søke om visum. Dette var for oss helt uaktuelt, så vi ga klar beskjed om at vi hadde krav om visum ved grensen da Syria ikke har ambassade i Norge. Etter så og ha overbevist ham om at vi verken var journalister, politi, politikere o. l fikk vi ordnet visum på grensen. Etter ytterlige to timer med skyttetrafikk mellom diverse kontorer fikk vi endelig ordnet med grenseforsikring, tollpapirer på bil og GPS samt stempel i passene.
Ferden kunne så fortsette videre inn i Syria, hvor det hersket et komplett kaos i trafikken som kunne utkonkurrert både India og Kina. På toppen av det hele så gjaldt ikke kaskoforsikring på bilen her.. Men med stor bil og et medbrakt lufthorn fikk en viss respekt i trafikken. Det og finne frem i Syria var en liten utfordring da GPS`en bare vise hovedveien og 99 % av skiltene var på arabisk. Men etter ca 9 timers kjøring, hvorav 4 ble brukt feilkjøring i de store byene var vi endelig klare for Jordan.
Flere bilder på : http://picasaweb.google.no/geir.carlsen/2008H2WorldRoadtrip2
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar